Hovedstyret i Norges Bank som har ansatt Nicolai Tangen. Foto: Nils S. Aasheim
Ansettelsen av Nicolai Tangen som leder for Oljefondet har skapt sterke reaksjoner. Det stilles blant annet spørsmål ved Nicolai Tangens skatteetikk. Spørsmålet kan ikke være vanskelig å svare på: Påtroppende oljefondsjef har benyttet seg av alle muligheter for å betale minst mulig skatt. De fleste vil mene at det ikke er god skattemoral.
Likevel støttes og heies han fram. Vi må regne med at det vil påvirke skatteviljen til folk flest: Hvorfor skal jeg betale skatt, når de superrike gjør alt de kan for å betale minst mulig og slipper unna med det? Dette bør bekymre politikerne. Vi vet at den norske velferdsstaten er avhengig av et skattesystem som oppleves som rettferdig av den norske befolkningen.
Tangen belønnes med en av de viktigste jobbene i det norske samfunnet. Jeg lurer på hvor attraktiv jeg hadde vært på jobbmarkedet dersom en mulig arbeidsgiver hadde fått vite at jeg hadde lurt meg unna skatt jevnt og trutt de siste 15 åra? Kanskje de hadde tenkt at jeg hadde en noe frynsete moral? Men når det er milliarder og ikke tusenlapper i skatteunndragelser vi snakker om, så er det visst ikke så farlig.
Når jeg leser om slike som Nicolai Tangen, skatteparadiser, superrike mennesker som gjør alt de kan for å slippe å betale skatt, så klarer jeg ikke å la være å tenke på alle menneskene som betaler prisen for at noen skal bli veldig rike. Når de rikeste blant oss ikke betaler skatt, må folk med vanlige inntekter betale mer og de offentlige tjenestene blir dårligere.
For meg er Nicolai Tangen en representant for de mange som har bidratt til økt antall fattige, en brutalisering av arbeidslivet og økte forskjeller i samfunnet.
Vi trenger ikke en slik person som leder av Oljefondet.
På trykk i Klassekampen 19. august 2020
Tangen har tydeligvis et talent når det kommer til å få penger til å vokse. Det sagt så er jeg mer skeptisk til om hans moral er noe vi trenger i oljefondet og i øvrig forvaltning her i landet.