Kommentar: Tone Zander
Illustrasjon: Skjermdump fra Norges Banks nettside om Oljefondet (nbim.no)
I dag, den 11. mai kom representantskapet i Norges Bank med sterk kritikk av prosessen rundt ansettelsen av ny sjef for Oljefondet. Representantskapet mener det er sterkt uheldig at ikke alle interessekonflikter er avklart før ansettelsen av Nicolai Tangen.
Representantskapet skriver i følge NTB/Dagsavisen, at tvil om ansettelsesforholdet, potensielle interessekonflikter og usikkerhet om skatteetiske holdninger vil kunne innebære vedvarende utfordringer dersom disse problemstillingene ikke løses raskt og tydelig.
Slik jeg ser det kan det ikke herske stor tvil om at Tangen konsekvent har benyttet seg av de muligheter som finnes for å betale minst mulig skatt. Siden det forrige representantskapsmøtet i slutten av april har mediene skrevet om minst tre konkrete saker som handler om hvordan Tangen har benyttet seg av ulike muligheter for å betale minst mulig skatt.
Visstnok lovlig, men er det etisk forsvarlig
Et typisk svar fra Tangen når mediene spør hvorfor han blant annet har registrert selskap i skatteparadis, er: – Bruken av offshoreselskap til slike formål er bransjestandard og gjort for administrativ enkelhet. (Klassekampen 9. mai, på spørsmål om hvorfor seilbåten Nikata er registrert på De britiske Jomfruøyer.)
Unngikk å betale skatt ved å benytte omstridt skatteregel
VG (8.mai) har skrevet om hvordan Tangen nøt godt av en omstridt britisk skatteregel som ga han fullt skattefritak for inntekter fra utlandet. I 2017 ble han utestengt fra ordningen fordi han hadde bodd for lenge i Storbritannia. Da VG spurte Tangen om dette svarte han at han hadde forholdt seg til britiske skatteregler til punkt og prikke alle de årene han hadde bodd der, og at han hadde betalt 3.6 milliarder i skatt til England.
En av professorene som er motstander av denne omdiskuterte skatteregelen, Richard Murphy, sier til avisa at fordelene var enorme for de med status som ikke hjemmehørende i Storbritannia:
-Denne statusen i britisk skattelov er diskriminerende mot britiske personer. Jeg, og alle andre som ikke har statusen, må betale skatter av våre globale inntekter, om vi har noen, sa Murphy til VG. Han sier videre at den eneste grunnen til å ha statusen «ikke hjemmehørende» er et ønske om å betale mindre skatt.
Vil ha igjen innbetalt skatt
Den tredje saka om Nicolai Tangen som mediene har skrevet om de siste to ukene handler om en pågående skattesak han og selskapet hans ACO Capital har med britiske myndigheter. Saka handler om flere hundre millioner kroner som Tangens selskap har betalt i skatt, men som de mener de skal ha tilbake. Tangen forklarer i en e-post til VG (29.4.) saka slik:
– All skatt er innbetalt og deler vil eventuelt bli tilbakebetalt til partnerne dersom selskapets syn vinner frem. Denne type saker er relativt vanlige i Storbritannia. Hvis vi får medhold, kan det være snakk om flere hundre millioner kroner for min del.
Til tross for disse sakene, fastholder hovedstyret i Norges Bank at Nicolai Tangen er rette mann for å lede Oljefondet. Jeg mener fortsatt, og enda sterkere for hver dag, at vi ikke trenger ham i Norge.