Av Bård Karl Jakobsen, pensjonist
– Eru medlem i Samvirkelaget, Sporet? Det er lønnsomt.
– Coop heter det nå, søplemann. Ja, selvfølgelig er jeg det. Tjente opp 1300 kroner i bonus i fjor.
– Ja, ikke sant. Omtrent som aksjemeglerne i det kongelige norske oljefond.
– Nåja, Søpla. De har vel litt mer i bonus enn 1300 i året?
– Ingen som veit det. Det er hemmelig, ikke mulig å få ut tall på det. Men påtroppende sjef, Tangen, er fullstendig transparent. Han har lagt alle kort på bordet.
– Har du studert fremmedordboka, nå, din skrytepave. Transparent??
– Han er gjennomsiktig betyr det, konduktør. Omtrent som et spøkelse.
– Men ingen visste at han arrangerte seminar for sine nærmeste 150 facebookvenner – Over There. De reiste med privat luksusfly og festa som i et bondebryllup, tre hele dager til ende. Takk avisene for at det blei kjent.
– Ikke hiss deg opp, Sporet. Vennen hans, Henrik Syse, sier at Tangen er en kjekk og grei kar. Og Syse er moralfilosof. Han har ikke lov til å ljuge. Han var med på seminaret han også. Dessuten er det vanlig med slike seminarer. Jeg har deltatt på sånne sjøl.
– Du Søpla!! Jeg visste ikke at polet arrangerte treff for de beste kundene sine. Den var ny.
– Ikke polet, nei. Jeg sa jo nettopp at det var lønnsomt å være medlem i Samvirkelaget, eller Coopen da som du kaller det.
– Og Coop driver liksom og arrangerer luksus-seminarer for kundene sine. Den må du lenger ut på søple-ruta di med.
– Luksus og luksus, Sporet. Jeg vil ikke gå så langt. Men du veit at jeg kjøper ølet mitt på den lokale samvirkelagbutikken. Legger igjen noen tusenlapper der i året.
– Akkurat det tror jeg på, Søplemann, ikke så reint få tusenlapper heller, kan jeg tenke meg. Men hva så?
– Jo, du skjønner: bestyrern på butikken fant ut at han ville påskjønne hundre av de beste kundene sine. Så han bestilte to busser som tok oss til Montebello camping og der blei vi innlosjert i fine hytter med varmt vann og innedo.
– Hvorfor busser? Kunne dere ikke tatt T-banen, Søpla?
– Vi snakker om Montebello på svenskegrensa, din sporveisslusk. Rett ved Charlottenberg. Men altså, seminaret handla om prisforskjellen på bacon og kjøttboller mellom Sverige og Norge. Vi satt rundt bålet i flere timer og diskuterte. Bestyrern hadde vært en tur over grensa på forhånd og kjøpt inn flere kasser med mellanøl på den nærmeste coop-butikken. DumPetter-øl om du skjønner.
– Litt av et seminar kan jeg tenke meg, Søplemann. Du fikk vel med deg kvoten din på på flesk og alkohol. Litt dårlig med plass i bussen hjem, kanskje?
– Joda. Dag to var fridag med besøk på Systembolaget og Coop-butikken i Charlottenberg før turen gikk hjemover. Men bestyrern var streng på at vi måtte handle på Coop og ikke ICA.
– Ja, det må jeg si. Og alt var gratis? Ikke rart bonusen min blei dårligere enn forventa.
– Nå blei det dessverre en liten strek i regninga, Sporet. Det viste seg at bestyrern ikke hadde spurt styret i Samvirkelaget om lov til å arrangere turen. Han fikk avskjed på grått papir.
– Det var da leit, Søpla.
– Jo, men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå harn søkt jobb som reisekonsulent i oljefondet. Han har oppgitt blant andre meg som referanse. Han har gode muligheter, vil jeg si.