Tekst: Frode Hammer og Kirsti Brox. Foto: Kart fra Store norske leksikon.
Kanaløyene er en fellesbetegnelse på noen mindre øyer utenfor kysten av Frankrike. Det er små dotter av noen øyer som Hitler trodde ville få stor strategisk betydning både for slaget om Storbritannia og senere for de alliertes landgang på kontinentet.
Fort, tyske tårn og bunkerser
Øyene har en strategisk beliggenhet, og helt siden romertiden har de hatt befestninger. Det er flere fort fra Victoriatiden, men de største og de som ødelegger mest av naturen, sto tyskerne for. Øyene med tyske tårn, kanonstillinger og bunkerser var en del av Hitlers ”Atlantic Wall”. Øyene kunne fungere som et brohode for tyskernes angrep på mainland Britain. Dessuten var nok Hitler fornøyd med å ha okkupert noe britisk jord (selv om noen av soldatene hans var såpass desorientert at de trodde de var kommet helt til Isle of Wight). Da krigslykken snudde, anså tyskerne det som sannsynlig at de allierte ville gå denne veien til kontinentet.
Tysk invasjon
Øyene har vært britiske siden Wilhelm Erobreren gikk i land i 1066. Selv om øyboerne valgte å forbli lojale til den britiske kronen i 1204, da kong John av England (Johan uten land, konge av England 1199-1216) måtte gi fra seg deler av Normandie til franskmennene, ble tilliten til myndighetene i London satt på alvorlige prøver også under andre verdenskrig. I junidagene 1940 ventet øyboerne på tysk invasjon. London hadde imidlertid bestemt at øyene ikke ville bli forsvart – til det ble de ansett for å være for lite viktige, til tross for sin geografiske plassering.
La dem sulte
Som en øyboer bemerket etter krigen:” Vi gikk ikke opp i fjellene for å kjempe mot okkupasjonsmakten. For det første har vi ikke fjell her. For det andre hadde vi ikke våpen”. Øyene var en demilitarisert sone, noe tyskerne til sin store overraskelse oppdaget da de, etter omfattende forutgående bombeangrep, gikk i land 1. juli 1940. Avisene ble underlagt tysk sensur, og tyskerne skrev selv mange av reportasjene. Redaktørene trykket da disse uten å rette språk og skrivefeil, så det var ikke så vanskelig å se hva som var skrevet av okkupasjonsmakten.
De alliertes invasjon i Normandie 6. juni 1944 bidro til at forsyningene til øyene ble kuttet. Statsminister Winston Churchill var redd for at fortsatte forsyninger ville medføre en lengre tilstedeværelse av tyske styrker. ”Let ’em starve”, sa han. Dog lyktes det å få til en avtale der Røde Kors fikk utdele matkasser til sivilbefolkningen. Tyske soldater fikk av en eller annen grunn ikke ta del i, eller fatt i disse forsyningene, noe som førte til at de måtte slakte fugler, kaniner og annet vilt for i det hele tatt ha noe å spise. (Les mer og se bilder fra Jersey her )
Jersey og Guernsey er størst
De to største av Kanaløyene er Jersey (100 000 innbyggere) og Guernsey (65 000 innbyggere). Til Guernsey hører også Herm (60 innbyggere) og Sark (600 innbyggere). Det finnes i tillegg noen private mindre øyer, stengt for allmennheten, samt noen som er fraflyttet eller ubeboelige. Det er ikke hvem som helst som får bosette seg på øyene, som verken har inntektsskatt, arveavgift eller andre uhumskheter. Og i likhet med Isle of Man i Irskesjøen, er heller ikke Kanaløyene en del av the UK eller medlemmer av EU, men direkte underlagt den britiske kronen.
I del 2 av disse artiklene om Kanaløyene kan du lese mer om øyene Jersey og Alderney, og få et bedre innblikk i hva øyene har å by på.