Kommentar: Tone Zander. Foto av Abid Q Raja: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet
Den 29. mars skrev Aftenposten at koronaviruset i løpet av januar, februar og mars var blitt omtalt i mer enn 137 000 saker. Koronadekningen blir trolig den mest omtalte hendelsen i norske medier noensinne. Informasjonsbehovet er enormt stort i befolkningen, og mediene sørger for at myndighetene når ut med budskapet.
Omtalen av viruset nærmest eksploderte den 9. mars, og i løpet av de 15 første dagene deretter, ble det publisert mer enn 92 000 saker. Aftenposten har intervjuet forskere, en nyhetsredaktør og en leder i medieovervåknings- og analysebyrået Retriever. De synes alle å være ganske samstemte i at mediedekningen har vært balansert, god og omfattende.
Mediene fyller sin samfunnskritiske funksjon
Nå, snart tre uker seinere, er tallet koronarelaterte saker økt til vel 241 000, fortsatt i følge Retriever. Det betyr at landets medievirksomheter, redaksjoner og journalister jobber ekstremt mye og fyller en avgjørende og viktig funksjon for å få ut korrekt og aktuell informasjon til befolkninga. Samtidig med at mediene ivaretar sin samfunnsviktige rolle og skriver «så blekket spruter», svikter annonseinntektene katastrofalt, først og fremst fordi samfunnet har vært lukket i mer enn fire uker. Å produsere god journalistikk koster penger, og når inntektene svikter, er det vanskelig å få regnskapet til å gå opp. Likevel vegrer regjeringa seg for å gripe inn og gi støtte til mediene.
Myndighetene er avhengige av mediene
Presseorganisasjonene har varslet at de trenger drahjelp for å kunne fortsette arbeidet sitt. Leser- og seertall har aldri vært så høye som nå. Det er lett å tenke seg hvor mangelfull myndighetenes kommunikasjonen med folket hadde blitt, dersom media ikke hadde vært i stand til å formidle, forklare og utdype livsviktig informasjon om koronaviruset. Medienes organisasjoner krever ikke for mye. Blant annet ber de om en kompensasjonsordning for bortfallet av annonseinntekter. De har også foreslått en statlig finansiert informasjonskampanje gjennom mediene.
Mediene har i flere år tapt milliarder annonsekroner
I denne sammenhengen er det naturlig å nevne at mediebransjen i Norge allerede har tapt milliarder i annonsekroner til gigantselskapene Google og Facebook. Selskaper som faktisk betaler lite eller ingenting i skatt, men som støvsuger det norske annonsemarkedet. Regjeringa har gjentatte ganger blitt oppfordret til å skattlegge disse selskapene, men har avvist å gjøre det før det blir en felles europeisk holdning til det. Det er gjort forberedende arbeid på dette området, og det forventes at 134 land skal finne felles løsninger i løpet av 2020.
Ønsker regjeringa å hjelpe mediene?
I Sverige og Danmark fikk mediene krisepakker for to uker siden. I Norge nøler regjeringa, og mens gresset gror dør kua; det norske mediemangfoldet som er preget av seriøs journalistikk, det være seg i riksdekkende, regionale eller lokalmedier.
Kulturminister Abid Raja, du mener du forstår medienes bekymring, men det er ikke nok. Det er på tide at du får med deg regjeringen og Stortinget og legger penger på bordet for å kompensere medienes tap. Ellers risikerer vi at flere aviser går konkurs, og det er vel ikke meninga?