Tekst: Jan Zander
Når dette skrives er verden rammet av koronavirus, og vi kan dessverre ikke reise noen steder. Men vi kan jo lese og drømme om alle de vakre stedene som verden har å by på, og glede oss til nye opplevelser i en forhåpentligvis ikke alt for fjern framtid.
Mange nordmenn er glad i Sør-Spania, men for meg er det nord som gjelder. Bilbao, San Sebastian og Santander er fantastisk flotte byer i Baskerland! Likevel, Baskerland og Nord-Spania er så mye mer enn det du opplever i disse byene.
Men, vi kan gjerne starte her, for om du reiser til Baskerland, vil du som oftest ankomme flyplassen i Bilbao – Bilboko Aireportua, kun et kvarters busstur utenfor byen.
Bilbao og Guggenheim. Min største kunstopplevelse hadde jeg for noen år siden, sittende på golvet i en mørk sal i første etasje i Guggenheim-muséet. Det mektige titankledde bygget, tegnet av Frank Gehry, er en opplevelse i seg sjøl der det ruver ved elva Nervión. Jeg trodde David Hockney-utstillingen der i 2012 aldri skulle bli trumfet. Men denne gangen, i 2014, var Ragnar Kjartanssons videoinstallasjon «The Visitors» på besøk, og den overgikk Hockney som kunstopplevelse og trollbandt mange med meg.
Noen få holdeplasser med trikken videre ned langs elva kommer du til et annet landemerke, San Mamés fotballstadion, der byens stolthet, løvene i Athletic Club Bilbao, spiller sine hjemmekamper for vel 53 000 tilskuere, alltid fullt og utsolgt! For en vakker stadion, og for en stemning! Klubben ble stiftet i 1898, og i 122 år har klubben spilt på øverste nivå, La Liga, og det kun med spillere av baskisk herkomst!
På vei til byens sentrum og Plaza Nueva kommer du forbi et utall av barer med pinxtos, den mer forseggjorte baskiske utgaven av tapas. Gå innom mange barer, ta noen få av de mest fristende pinxtos på hver, skyll ned med et glass albariño og så kan du ende opp hos Victor Montes på Plaza Nueva, der du enten tar de siste pinxtos’ene for kvelden i baren, eller du forsøker deg på en av bacalao-rettene på menyen. (Se bilder og les mer på www.victormontes.com)
San Sebastian og den eldre mannen. Det er tidlig morgen og lavvann. Innerst på den vakre bystranda Bahia de La Concha i San Sebastian går en eldre herre med en stokk og skriver store tall og bokstaver i sanda. Vanskelig å lese på avstand, men etter hvert klarer du å se hva han vil formidle til omverdenen: 1080 (euro) viser til kravet baskiske pensjonister har som månedlig minimumsinntekt, altså vel 12 000 NOK. Dette er også en del av San Sebastian, eller Donostia, byen som er mest kjent for den største tettheten av spisesteder med Michelin-stjerner, filmfestivalen i september – og etter hvert for oss nordmenn, hjembyen til Real Sociedad, klubben til Martin Ødegaard.
Pedro Subijana kom til Akelare som kokk på 1970-tallet etter omfattende utdanning og praksis på velrenommerte spisesteder. Han ble raskt «head chef», og Akelare fikk sin første Michelin-stjerne i 1978. 28 år seinere fikk restauranten sin tredje stjerne. Parallellt har han undervist, ikke bare i kokkefaget, men Subijana har også satt søkelys på betydningen av ernæring i skolen. Han har hatt 1400 (!) mat-programmer på tv, der han har bidratt til å løfte fram «New Basque Cuisine». Akelare, som nå også omfatter hotelldrift, ligger fantastisk plassert ut mot Biscaya, ti minutters taxi-tur fra San Sebastian, med svære panoramavinduer mot havet, der været og elementene kommer fascinerende nær. Og matopplevelsen? Kona mi har ikke matminne å snakke om, men fra besøket på Akelare og møtet med Subijana for fem år siden, husker hun det meste – det var en opplevelse for resten av livet – maten, vinen, presentasjonen og stemningen.
